Velværesjekk

Dette er en serie spørsmål som kan hjelpe deg å holde oversikt over din helse.

Behandling av prostatakreft

Mange års forskning i behandling av prostatakreft har ført til store gjennombrudd. Sammenlignet med mange andre kreftformer, har behandlingsresultater vært oppmuntrende. Flere og flere pasienter blir friske fra sykdommen, og til og med en uhelbredelig sykdom kan behandles og håndteres i lengre perioder.

Androgener, det vil si de mannlige hormonene, spiller en sentral rolle i fremveksten og utviklingen av prostatakreft. Derfor er det primære fokus på å stoppe eller hemme testosteronproduksjonen ved behandlingen av prostatakreft. Som et resultat kan veksten av svulsten bremses, eller i beste fall kan den til og med krympe.

Behandlingsbeslutninger for prostatakreft er vanligvis basert på risikoklassifisering og spredning av sykdommen. Behandling for lokal prostatakreft er noe forskjellig fra behandling av sykdom i avansert stadium. Valg av behandling for prostatakreft påvirkes blant annet. av omfanget av sykdommen, hvor maligne kreftcellene er, og pasientens alder og allmentilstand. Valget av behandling påvirkes også av andre sykdommer, så vel som pasientens egne tanker og ønsker. Pasienten bør være oppmerksom på konsekvensene og bivirkningene av ulike behandlinger før behandlingsvalg tas.

Prostatakreft kan behandles med ulike behandlingsformer, som også kan kombineres. Prostatakreftbehandlinger inkluderer aktiv oppfølging, kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift (også kjent som cytostatika) og behandlinger som lindrer symptomer.

Mistanke om prostatakreft er oftest forbundet med rutinemessig kontroll hos fastlegen eller lignende. Deretter henvises man  vanligvis til videre undersøkelser hos spesialisthelsetjenesten.

Hvis ytterligere undersøkelser viser tegn på ondartet prostatakreft, vil behandlingstiltakene starte så snart som mulig. En urolog eller onkolog er ansvarlig for behandlingen, avhengig av tilstanden til sykdommen og ansvarsfordelingen i helsesystemet.

 

Behandling av lokal prostatakreft

Målet med behandlng av lokal prostatakreft er å kurere sykdommen. Dette betyr at man prøver å fjerne svulsten helt med radikal kirurgi og radikal strålebehandling. Etter det  radikale tiltaket blir pasienten flyttet til oppfølging, hvis hensikt er å sikre at sykdommen ikke aktiveres igjen. Overvåking utføres på bestemte tidspunkter, vanligvis med noen måneders mellomrom. Primærhelsetjenesten/fastlege er vanligvis ansvarlig for oppfølgingen.

Operasjon brukes vanligvis som en kurerende behandling av lokal prostatakreft. En operasjon kan også være det beste alternativet for å lindre symptomene i den  avanserte sykdomsformen. Mange faktorer påvirker valget av kirurgi ved lokal prostatakreft, hovedsakelig tumorproliferasjon og risikoklassifisering, så vel som pasientens alder

 

Ved operasjon av lokal prostata kreft, ønsker man å sikre at ingen kreftceller er tilstede utenfor prostata. Kontrollen er gjort ved å ta en test av lymfeknuter i lysken. Hvis ingen tegn på metastase er funnet i testen, gjøres såkalt radikal kirurgi.

I radikaloperasjonen blir hele prostata fjernet så vel som en del av vevet som omslutter det. Typiske bivirkninger etter radikaloperasjonen av prostata er dårlig urinretensjon (inkontinens) og erektil dysfunksjon. Gjennom jevnlig trening av bekkenbunnsmusklene kan inkontinens reduseres betydelig eller til og med forsvinne for mange. Noen pasienter får også sin erektile evne tilbake etter flere måneder.

Den andre vanlig brukte behandling for prostatakreft er strålebehandling. Denne behandlingen påvirker svulsten på to måter: direkte og indirekte. Den direkte effekten av strålingsbehandlingen betyr at cellens DNA blir skadet av strålingen. Som en konsekvens hemmes veksten av kreftceller betydelig og de fleste kreftcellene blir ødelagt. Indirekte innflytelse oppstår når stråling påvirker cellens og vevets molekyler og danner såkalte frie radikaler. Økningen av disse fremmer ødeleggelsen av kreftcellene.

Ved strålebehandling, er radikal strålebehandling vanligvis brukt til å behandle lokal prostatakreft. Radikal strålebehandling kan gis på flere måter, enten som utvendig eller innvendig behandling. Ved utvendig behandling kommer stråling fra utsiden av kroppen fra en separat strålebehandlingsenhet. Ved innvendig strålingsbehandling av vevet (brachyterapi), implanteres den radioaktive kilden direkte i prostata. Stråleeffekten på omkringliggende vev er da relativt liten.

Høye strålingsdoser kan forårsake noen bivirkninger, som for eksempel vannlatingsproblemer og svie ved vannlating. Symptomene kan vare noen få uker. Noen ganger kan strålebehandling også forårsake blod i urinen, og slim-og blodlekkasje fra endetarmen. I tillegg kan impotens oppstå som en langvarig effekt av behandlingen. Den tekniske utviklingen av strålebehandling har imidlertid gjort behandlingen mer nøyaktig, og som følge har de negative effektene blitt redusert.

Mannlige hormoner, androgener, og spesielt testosteron, er en forutsetning for utvikling og vekst av prostatakreft. Målet med  hormonell behandling av prostatakreft er å hemme hormontilgjengelighet og dermed forhindre vekst av kreftcellene.

 

Hormonbehandling brukes vanligvis i avansert prostatakreft.  Hormonbehandling kan brukes i begynnelsen av sykdommen før strålingsbehandling, for å forhindre effekten av testosteron på kreftcellene. Målet er å redusere svulsten og dermed forbedre strålingseffektiviteten og motvirke eventuelle metastaser.

 

De negative effektene av hormonell behandling består blant annet av reduksjon av lyst, dvs. libido, ømhet i brystvev, beintetthet og muskelmasse tap, samt vektøkning. Noen pasienter opplever også at hormonbehandling fører til redusert stemningsleie, der psykologiske faktorer som humør, initiativ og engasjemang påvirkes.

Behandling av avansert prostatakreft

Behandlingsmålet ved avansert prostatakreft er ikke å kurere sykdommen, men å bremse sykdommen og sikre pasientens livskvalitet. En urolog eller onkolog er ansvarlig for planlegging av behandlingen. Behandling begynner nesten uten unntak med hormonbehandlinger. Når prostatakreft ikke lenger responderer på hormonbehandling, går man videre til kjemoterapi, som en onkolog vanligvis har ansvar for. Når effektene av cellegeiftbehandling avtar, kan man begynne å bruke nye behandlinger, med mål om å fortsette å bremse spredningen av sykdommen og forbedre livskvaliteten. Når du ikke lenger kan påvirke spredningen av sykdommen, startes symptomlindrende behandling. Målet med denne behandlingen er å kontrollere symptomene og sikre livskvaliteten.

Hormonbehandling

Behandling av avansert prostatakreft tar sikte på å forhindre effekten av mannlige hormoner, dvs. androgenene. I praksis gjøres dette ved å hindre sekresjon av hormoner eller effekten av hormoner på prostata. Utskillelse av androgener kan påvirkes kjemisk eller ved kirurgisk kastrering og hormonenes effekt kan forhindres. Vanligvis prøver man å eliminere androgenene kontinuerlig i hormonbehandling, og behandlingen fortsetter til kreften ikke lenger er avhengig av hormoner.

 

Kastrasjon

Ved prostatakreft med spredning velges vanligvis kastrasjon som behandling, gjort kirurgisk eller kjemisk med legemidler.

Kastrasjon gjort med kirurgi kalles orkiektomi. Det er en kirurgisk prosedyre, hvor testiklene og bitestikler fjernes helt. Ved kirurgisk kastrasjon fjernes begge testiklene (bilateral orkiektomi). Kastreringen kan også gjøres kjemisk ved bruk av forskjellige medisinske behandlinger.

Veksten og delingen av kreftceller kan påvirkes av legemidler. Den typen legemidler  kalles cellegift. De beveger seg i blodet til de ulike kroppsdelene, og når de når kreftvulsten, skader de kreftcellenes delingssystem. Som et resultat kan kreftcellene ikke fortsette å vokse og dør.

Cellegift kan skade alle kroppsceller, men kreftceller er mye mer følsomme enn normalt vev, slik at kreftcellene påvirkes mest.

Prostatakreft har en tendens til å forandre seg på et eller annet tidspunkt for å bli motstandsdyktig til den grunnleggende hormonbehandlingen. Da kan pasienter som er i god form behandles med cellegift. Bruken av kjemoterapi ved hormonresistent prostatakreft har økt de siste årene. Cellegiftsbehandling kan gis intravenøst direkte inn i blodet eller som tabletter.

Cellegiftsbehandling er imidlertid ofte forbundet med et bredt spekter av bivirkninger og kan oppleves som vanskelig for noen pasienter. Det er viktig å huske at bivirkningene kan forebygges og behandles hvis de oppstår.

Tidligere fantes det ikke andre behandlingsalternativer etter cellegift for pasienter med avansert prostatakreft, og behandlingen fokuserte på å håndtere og redusere symptomene som sykdommen forårsaker, såkalt symptompalliasjon.

Etter hvert som behandlingen utvikler seg, er det for øyeblikket mulig å fortsette aktiv behandling selv etter behandling med cellegift. Med de siste behandlingene kan livslengde påvirkes.